Læringsteknologi kan defineres som digitale verktøy og tjenester som kan brukes til å støtte læring, undervisning og vurdering. Dette teknologiområdet er i vekst, og teknologiene endres raskt noe som gir nye muligheter for brukerne. NDLA ser endringer særlig på følgende områder:
Mobilitet og tilgjengelighet - læring overalt
Teknologien gir muligheter til læring hvor som helst. I Norge har så godt som alle tilgang til smarttelefoner som gir kontinuerlig tilgang til nettsider og innhold som er tilpasset små “flater” (jf. apper). Mange har nettbrett. Trådløse nett er blitt tilgjengelig de fleste steder, og prisene for mobil datakommunikasjon har gått kraftig ned i forhold til for få år siden. Muligheten for å ha programvare og data lagret “i skyen” gir nye muligheter til interaktivitet, samhandling og samskriving.
For lærere og elever i videregående opplæring innebærer dette mer fleksibilitet for både undervisning og elevenes læringsprosesser. De kan være produsenter og medskapere av innhold “der de er” og læringsressursene kan bedre tilpasses den enkelte elevs nivå, preferanser og læringsstrategier.
Crowdsourcing
Crowdsourcing kan ses som en dugnadspreget arbeidsform, hvor et stort antall bidragsytere utfører en oppgave basert på fellesskap, medvirkning og selvorganisering, i stedet for kontroll og styring. Mange bidrar til å forbedre kvaliteten på et felles produkt.
|
Wikipedia er kanskje det beste eksemplet på crowdsourcing. Wikipedia er en internasjonal, internettbasert encyklopedi som utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, med hovedsete i Florida, USA. Det er en såkalt wiki, som betyr at alle kan redigere innholdet. Wikipedia har over 35 millioner artikler på 287 språk (per mai 2014). Mer enn 5 millioner av disse finnes i den engelskspråklige utgaven. Det er mange bidragsytere, noe som er med på å sikre kvalitet i encyklopedien. Omlag 300.000 forfattere har redigert Wikipedia-artikler flere enn 10 ganger. |
For NDLAs er crowdsourcing et eksempel på hvordan den enkelte lærer og elev selv kan produsere og videreutvikle innhold. Konseptet gjør det mulig at en større gruppe personer, for eksempel lærere, reviderer et faglig opplegg, en læreplan eller en læringsressurs.
NDLA skal i større grad også legge til rette for crowdsourcing av innholdsproduksjon. For å realisere dette må det foreligge tekniske løsninger for samarbeid og deling av brukerprodusert innhold, moderatorfunksjoner og løsninger for eventuell betaling for bidrag.
Dine data og personvern
Læringsteknologien tilbyr stadig mer interaktivitet og personifisering. Interaktiviteten gjør at eleven kan lagre eget innhold og dele det med andre, for eksempel for samhandling om en oppgave. Teknologien gir muligheter for å møte den enkelte elevs kompetansenivå, behov og preferanser slik at tjenestene blir mer differensierte og læringen mer målrettet. Personifisering gjør at læringsopplevelse og funksjonalitet for den enkelte elev blir mer behovstilpasset. “Dine data” kan vise egne produksjoner og gi historikk på læringsstier, oppgaver som er løst og de læringsressursene som er brukt.
Dette stiller nye krav til personvern, med hensyn til hvordan NDLA forvalter elevenes personlige data og den delingsfunksjonalitet som skal tilbys. NDLAs arkitektur vil legge til rette for at deling av “dine data” skal være opp til den enkelte elev. Dette inkluderer håndtering av forhold som samtykke, begrensninger, varsler, rutiner for moderering, etc.
NDLA vil i tiden fremover arbeide med å utforme prinsipper for eierskap til data, hvor utgangspunktet vil være at den enkelte bruker skal eie og ha kontroll over egne data.
Alle skal med - universell utforming
Det er viktig at NDLA er et tilbud for alle elever, også de med ulike funksjonshindringer. Dette handler om å tilfredsstille intensjonene i regelverket om tilrettelegging for alle (jf. opplæringsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Hovedregelen er at nettsider og andre IKT-løsninger i Norge skal være universelt utformet. Dette betyr at det stilles krav til bruk av bilder, grafikk, lyd, farger, kontraster og andre forhold. Selv om kravene til universell utforming av IKT-løsninger foreløpig ikke gjelder i skole- og utdanningssektoren, skal NDLA framover tilstrebe å følge bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (med forskrifter). Det er viktig for NDLA at alle elever og lærere kan finne gode og universelle løsninger i NDLA. Alle skal med.
Læringsanalyse
Læringsanalyse kan defineres som "registrering, innsamling, analyse og rapportering av data om elever i en kontekst der målsettingen er å forstå og forbedre læringsprosessen og det sosiale miljøet der læring foregår". I tillegg innebærer læringsanalyse at det er mulig å forutsi eller framskrive elevens læringsforløp over tid.
NDLA har så langt ikke tatt stilling til bruk av læringsanalyse, men vil vurdere læringsanalysens muligheter, basert på NDLAs tjenester.